Amber

Amber heter jeg, men fosterhjemmet kaller meg Ingefær. Har hørt at kjært barn har mange navn, så flere navn er jo bare stas.

Jeg flyttet inn her i fosterhjemmet høsten 2020. Den første tiden var det tryggest å ligge inne i ene hylla på soverommet.  Etter en stund, forstod jeg at menneskene her var snille, så jeg begynte å gå bort til de på egenhånd.

Det var nok det smarteste jeg har gjort, for menneskene fant raskt ut at jeg elsker å bli klødd og kost med. Spesielt om du stryker meg fra panna og ned på nesetippen, da velter jeg over på siden og maler som et lokomotiv. Jeg aner ikke hva lokomotiv er, men menneskene blir veldig glade når jeg maler.

Jeg har lært opp menneskene at når jeg hopper opp på puffen, så er det fordi jeg vil børstes. Da småtygger jeg på kammen, mens de kan børste meg samtidig. I starten fikk jeg 7-8 godbiter etter en slik børsterunde.. Nå får jeg max 5. Det er litt trist syns jeg, men menneskene mener at jeg bør passe vekta, siden jeg er så fin akkurat nå.

Jeg elsker å leke. Særlig om menneskene glemmer hårstrikk og tannpirkere på bordet.   Engang lekte jeg også med en 20 kroning nesten hele dagen. Da var menneskene redde for at jeg ville svelge den, så de tok den ifra meg. Jeg hadde aldri tenkt å spise den, den lagde bare sånn morsom lyd når jeg daska den bortover gulvet. Så dagen etterpå fikk jeg ny ball, med liten bjelle inni. Den er gøy altså!

Jeg har ikke hatt noen særlig kontakt med små mennesker, så jeg tror jeg vil passe best i en familie der barna er fra 8 år og oppover. Jeg er veldig renslig og bruker kassen min. Nå håper jeg å komme til et «foralltidhjem».

Søk om å adoptere Amber

  • Boforhold

  • Personalia