Hei! Ingrid heter jeg.
Jeg er egentlig ei ganske fornøyd dame, selv om jeg har et konstant forvirret, sjokkert eller bekymret uttrykk.
Jeg er veldig glad i trygge voksne katter. Sånne små kattunger er det for mye styr med. Jeg liker å ha oversikt over hvem som er hvor.
Jeg har ikke helt skjønt greia med å la mennesker kose med meg enda. De mener jeg burde like det, men jeg foretrekker å stryke meg inntil katten jeg bor med istedet for menneskene. Fostermor har fått tatt på haka mi et par ganger, men det var mer enn nok. Jeg er ikke slem hvis noen prøver å ta på meg altså. Går bare bort fra deg, og kanskje gir deg et blikk så du skal vite at jeg følger med på deg.
Jeg er veldig glad i mat, selv om fostermor sier hun nesten aldri ser meg spise. Men borte blir det! Jeg liker tørrfor og våtfor.
Å sitte i vinduet og skue utover er deilig, synes jeg. Jeg liker å slappe av og sove hvor enn jeg finner ut at er komfortabelt. Noen ganger følger jeg med på hvor kattevennen min sitter, slik at jeg kan sette meg i varmen når han flytter seg.
Fordi jeg fortsatt sliter litt med å stole på mennesker, tror fostermor at det kan bli problematisk å få meg inn igjen, dersom jeg får lov å gå ut. Jeg ser derfor for meg et liv som innekatt, eller eventuelt et tålmodig hjem hvor jeg kan bli ordentlig trygg på hjemmet mitt og alle i det, før jeg gradvis vennes til å være ute, først i bånd. Så får vi se hvordan det går.
Ønsker meg et godt og trygt for-alltid-hjem uten barn. Veldig gjerne med en trygg kattevenn som kan lære meg at mennesker er til å stole på.