Matilda

Jeg heter Matilda, men fostermor kaller meg Lille My fordi hun sier at jeg alltid gjør som jeg selv vil og ikke er redd for noe. Det er ikke helt sant. Noen ganger blir jeg litt redd og da freser jeg litt for å si fra. Fostermor bryr seg ikke om fresingen min lenger. Hun klapper meg selv om jeg freser og da er jeg ikke redd lenger og begynner å male i stedet.

Jeg kom i fosterhjem da jeg var 3 måneder gammel og i begynnelsen likte jeg ikke mennesker i det hele tatt. Jeg syntes de var irriterende som tok min plass i sofaen og bevegde seg på mitt område. Da freste jeg til dem. Nå som jeg har vært her i noen måneder har jeg skjønt at menneskene kan være ganske ålreite. Fostermor er super snill og hun er så god til å klø! Når hun våkner om morgenen hopper jeg opp i senga til henne og gnir meg mot henne mens jeg maler for å få kos.

Og forresten, hvis du synes pelsen min er litt rar så er det fordi jeg hadde ringorm da jeg bodde ute og mistet masse pels. Men jeg er helt frisk nå altså! Jeg er veldig pen uansett og fostermor sier jeg har den mykeste kattepelsen hun noen gang har kjent.

Jeg har ikke møtt barn, men fostermor sier at jeg sikkert takler det bra siden jeg liker at det skjer ting. Men kanskje ikke de aller minste siden jeg freser litt hvis ting blir veldig skummelt.

Er du på utkikk etter to katter så bor jeg for tiden sammen med broren min Lumi. Han er litt pysete av seg og trenger ofte at jeg passer litt på han. Men han er helt ålreit altså. Ganske flink til å lekesloss faktisk. Men jeg kan godt ha en familie helt for meg selv også.

Søk om å adoptere Matilda

  • Boforhold

  • Personalia