Hei på deg, Onkel heter jeg.
Jeg vandret rundt i et boligstrøk i nærmere to år før noen endelig tok meg inn i varmen. Jeg hadde ikke klart meg så godt på egen hånd, så fosterhjemmet tok meg med til veterinær ganske raskt og der fant de ut at jeg hadde knekt fire tenner OG vrengt øyelokket mitt innover så jeg ikke klarte å se på det ene øyet. Jeg var også full av flått. Ikke rart jeg freste og var sur den første uka. Alt var jo så vondt!
Det har blitt mange turer til veterinæren. I starten var det skummelt, men etter hvert skjønte jeg at disse turene gjorde at jeg fikk mindre vondt. For jeg har virkelig hatt skikkelig vondt flere steder uten helt å forstå hvorfor. Men jeg begynner å forstå greia med veterinær nå, så nå går jeg frivillig inn i buret!
Nå er øyet fikset og to av fire tenner trukket ut, og samtidig som smerten forsvinner blir jeg mer og mer kosete, så nå er jeg så kosete at jeg maler og stryker meg inntil mennesket hele tiden.
Og du? Fosterhjemmet har en hund her. Han sitter og ser på meg stadig vekk på andre siden av en grind. Jeg synes det er litt merkelig, så jeg freser litt til ham en gang i blant, og da ser han rart på meg. Jeg kan gå ganske nærme, men foreløpig har jeg holdt meg på avstand og pratet litt med ham derfra. Vi har gode samtaler (mener jeg selv), så jeg tror vi kan bli gode venner en dag.
Jeg mangler å trekke to tenner, men når det er gjort er jeg visstnok «good to go», ifølge mennesket her. Da er jeg klar for et hjem som kan gi meg masse kjærlighet og kos, og som mer enn gjerne tilbringer masse tid med meg. Jeg elsker selskap!
Jeg er chippet, vaksinert og kastrert.
Si gjerne hei hvis du vil bli kjent med meg <3
– Onkel