Tennessee

Jeg heter Tennessee og er en veldig søt og rar pus, som er både engstelig og kosete på én gang.

Raske bevegelser og brå lyder skvetter jeg av, og jeg tør ikke komme nær fostermenneskene mine når de står eller går. Men når de setter seg ned blir jeg modigere. Særlig hvis de setter seg i sofaen. Da kommer jeg som et lyn opp på sofaryggen for å gå bak hodene deres og gi dem klemmer. Når de sitter i sofaen er jeg også trygg nok til å ta imot vanlig kos. Faktisk setter jeg pris på det da.

Jeg vil ha masse kos i noen minutter, og når jeg har fått nok, går jeg litt unna. Men jeg liker å ligge i nærheten av menneskene mine, bare ikke helt inntil eller på fanget, og jeg vil helst ikke løftes. Jeg er derimot veeeldig glad i å leke og er ikke fremmed for en kattevideo eller to på TV.

En ting jeg liker veldig godt når du prater rolig til meg og vi har øyekontakt. Av og til foretrekker jeg nok det framfor kos.

Jeg har lang, silkemyk pels, som jeg er veldig flink til å stelle selv. For eksempel liker jeg ikke så godt å få ansiktet i vannskålen. Aller helst skulle jeg dyppet poten i vannskålen (eller planteskålene) og fått i meg vann på den måten, men det hender jeg må ta en slurk som katter flest (æsj).

Jeg liker godt å sitte i vinduskarmen og se på småfugl og andre dyr og jeg liker å lukte på uteluften gjennom vindussprekken. Men jeg har ikke lyst til å være ute selv. Jeg har nok aldri vært utekatt.

Fosterforeldrene mine tror jeg vil passe best som innekatt hos rolige mennesker uten små barn. Hvis det er barn i familien, må de være så store at de skjønner at de ikke må gå etter meg.

Alle menneskene mine må ha tålmodighet til å la meg få bruke tid til å bli kjent, og til å forstå at jeg nok ikke vil være kontaktsøkende når du kommer for å hilse på meg første gang.

Søk om å adoptere Tennessee

  • Boforhold

  • Personalia