Jeg bruker litt tid på å bli komfortabel på nye steder, men nå møter jeg menneskene mine når de står opp sånn at jeg kan få kos og liker å hilse på dem når de kommer hjem fra jobb (hvis ikke jeg ligger alt for godt på sofaen, da). Gjester kan jeg også hilse på, hvis de ser ut som de er gode nok til å kose.
Jeg sier ifra med en labb hvis jeg ikke får nok kos eller lek. Det er bare ment som en påminnelse, jeg prøver ikke å skremme noen! Får jeg gode utemuligheter får jeg nok utløp for energien min der, det gleder jeg meg til. Fosterforeldrene mine sier at jeg er veloppdragen, jeg verken stjeler mat, valser rundt på kjøkkenbenkene eller vekker dem om natten.
Jeg tror ikke at jeg vil trives så godt med små barn, men kan godt bo et sted med eldre barn og rolige voksne. Jeg tror også jeg vil trives sammen med andre katter. Jo flere som vil leke med meg, jo bedre!
Hva sier du, vil du bli mitt for-alltid-hjem?